Dagstur langs Ljanselva 12.09.20

9 synshemmede og 8 ledsagere møttes på Bogerud T-banestasjon, der våre guider ventet: Sverre Samuelsen og hans kone Anne Aubert. Sverre er ihuga medlem i Ljanselvas venner, og han bruker mye tid på å tilrettelegge stien med plankestier, skogrydding, informasjon etc. Han har også vært med på å skrive den detaljerte guiden «Ljanselva miljøpark», så vi var i de beste hender.

Ljanselv-vassdraget er ikke like godt kjent som Akerselva og Alna, men det er ett av få intakte elvesystemer i indre Oslofjord. Elva har gjennom tidene vært livsnerven for en rekke ulike aktiviteter, og vi kunne på vår vandring se rester etter bl.a. møller, sager og et kruttverk! Fra starten ved Nøklevann til utløpet i Bunnefjorden er det ca. 8,5 km. Turen langs elva, slik vi gikk, er stort sett lettgått (skogssti / skogsvei / lokalvei), men med noen litt mer utfordrende partier på sti.

Vi startet med 1 km på gangvei og skogsvei opp til Rustadsaga ved demningen der Ljanselva renner ut av Nøklevann og den egentlige elvevandringen kunne starte. Litt tøff start med 200 m på en bratt skogsti, men så var det god gangvei langs vakre Skraperudtjern og videre forbi Skullerudstua. Dette er et serveringssted i et åpent kupert terreng, som er mye brukt i skisesongen, bl.a. til Skiforeningens barne-skiskole.

Den neste kilometeren gikk vi tett ved elva, i nokså tett skog, til terrenget igjen åpnet seg ved Sagdammen og Sagstua. Da hadde vi tilbakelagt tilsammen ca. 3,5 km, og det var tid for å ta fram matpakkene, som det passet bra å innta utenfor Sagstua, en bitteliten stue som i sin tid var gården til sagmesteren. Den er reddet fra forfall, bl.a. av Ljanselvas venner, som har sin lille base her. Den er også mye i bruk av barnehager og skoler i området.

Neste etappe startet med at vi krysset under E6. Etter halvannen km i ganske åpent, kupert terreng, bega vi oss inn i «urskogen», en trang skogsdal. Noen få som ikke hadde lyst eller fottøy til den barskeste strekningen, fulgte Anne på vei utenom, men de fleste lirket seg fram på skogstien, over røtter og steiner og våte partier, dels med smale og glatte planker over.

Resten av turen var lettgått, gjennom skog og enger. Ved Hauketo ble elva lagt i rør i 1925, så der måtte vi opp på villa-veier et par hundre meter. Elva endte opprinnelig i Fiskevollbukta, men på 1960-tallet ble den lagt i en 500 meter lang tunnel under Mosseveien. Vår tur endte derfor for de fleste på buss-stoppet ved E18 nedenfor Store Ljan og idrettsplassen Hallagerbanen. Noen få gikk videre via Fiskvollbukta sørover til Hvervenbukta.