Fjelltur med fast opphold på Hjerkinn fjellstue 1.-5. august 2018

Fjorten personer og to hunder på tur til fjells. Hodrs fjelltur fast opphold hadde i år Hjerkinn fjellstue som base. De fleste kom med tog og vi ble hentet på stasjonen og kjørt til fjellstua. Der møtte vi de som kom med bil og etter en times tid var vi installert i våre rom og vi la ut på første tur ved 14-tiden. Folk var lite lystne på å gå på vei så vi la i vei oppover den gamle kongeveien/pilgrimsleden mot Hjerkinnshøe.

Vi startet friskt ut i oppover bakken. Bratt var det, men snart var vi over bjørkebeltet og kom opp i åpent terreng på god vei. Fra høyeste punkt tok vi en kort avstikker østover til en liten topp 1272m.o.h. og så samme vei tilbake. Bratt oppover bakke, ja, men nedover syntes det enda brattere.

Middag - buffet - smakte godt, og resten av kvelden ble tilbrakt i en hyggelig stue, reservert for oss, med strikking, prating og litt om planene for morgendagen.

Torsdag gikk vi i retning sørover. Vi fulgte delvis pilgrimsleden - flere steder så vi merkingen som skal vise folk vei til Nidaros. Det var mye sti denne dagen, men ganske lettgått uten de store høydeforskjeller. Terrenget er ganske snilt i dette fjellområdet.

Lunsjen ble inntatt på terrassen på Hageseter. Mange prøvde seg på nystekte vafler størrelse ekstra stor, med rømme og syltetøy. Vi gikk litt lenger sørvestover i retning Sygardssætre, før vi snudde ved 14-tiden. Hjemover gikk vi på vestsiden av elva Folla, og vi møtte et hestefølge med ryttere - fra «vår» fjellstue som var på dagstur. Dette følget talte vel 20 ekvipasjer. Turen hjem gikk raskere enn dit - vi tok en annen vei og det var mindre sti, færre svinger og mer skogsvei. Vel hjemme var det flere som unnet seg noen kalde dråper eller en kopp te eller kaffe. Været var stort sett fint. Vi fikk noen regndråper på vei mot Hageseter - ble lurt til å ta på regntøy - gikk videre og så kom godværet tilbake og regntøyet måtte av. Sånt lureregn fikk vi flere ganger i løpet av våre dager i fjellet.

Neste dag skulle vi til Viewpoint Snøhetta. Vi ble kjørt til parkeringsplassen hvor veien til Viewpoint startet. og der var det satt opp flere informasjonsplakater og en jernplate med en utskåret moskus, dvs. selve moskusen var vekk. Etter å ha gått gjennom en port som var utformet som et ledegjerde for rein startet vi på veien opp til Snøhettas Viewpoint Snøhetta.

Kort etter start, ved veikanten møtte vi den utskårne jernmoskusen. Så opp bakkene på god grusvei. Flere steder var det i selve veien plater med historikk. Bygningen på toppen var en rektangulær boks av stål og bølgende, massivt tre - enkelt utformet med panoramavindu mot Snøhettamassivet. Vi ble gjort oppmerksom på at det var moskus ned ved det gamle skytefeltet. I hvert fall 6 store og små moskus vandret der. Etter en god stopp med titt på utsikt, moskus på nært hold via kikkert og klover, horn og hodeskaller av både rein og moskus tok vi en tur i området ned mot Geitberget og toppen på 1231 meter.

Hjemturen fikk en ekstra utfordring da den gamle kjerreveien vi fulgte var sperret av et gjerde. Vi fant ikke noe bedre sted å g så over gjerdet bar det. Hundene ble løftet - noe motvillig - over og alle tobente kom også over med eller uten hjelp. Kort deretter kom neste hinder - jernbanen.

Etter en del nøling gikk vi over sporene og befant oss på Hjerkinn stasjon. Siste etappe var bilveien - med et stopp ved Eysteinkyrkja. Her får pilgrimene stempel i sitt pilgrimspass og en kopp kaffe og kjeks kunne både de og vi få. Etter en hyggelig prat med de frivillige der - Leif informerte fint om hvem vi var - var det løfting av hunder over nok et gjerde, uten strøm, vi andre gikk trapp opp og trapp ned og strake veien gjennom skog, eng og campingplass til fjellstua. Nok en gang kalde og varme dråper til å slukke tørsten. Og en lystig prat om dagens opplevelser.

Siste dagen skulle vi gå Den gamle kongeveien/pilgrimsleden igjen. Denne gang gikk vi sørover fra Grønbakken. Nok en gang ble vi kjørt av fjellstuas hyggelige vertskap. Vi startet i det nordenfjelske og gikk til det sønnenfjelske - fra Trøndelag til Oppland. Høres imponerende langt ut! Fylkesgrensen ble krysset ved Porten - her har mang en konge blitt ønsket velkommen med blomsterportal. Lettgått fin kjerrevei. Etter oppoverbakkene kom vi opp til Hjerkinnshøe hvor vi var første dagen. Denne gang gikk vi til et par høyder på vestsiden - Hjerkinnskollan på 1288 og 1259 m.o.h.

Her tok vi pause med mat og drikke og beundring av en liten tue med et trettitalls blåklokker. Vi fulgte en sti så vi kom inn på Kongeveien nærmere hjemme. Fire fine dager var nå nesten over. Så var det bare å vente på de som gikk fra hytte til hytte. Siste kveld skulle tilbringes på samme sted. Middag med bl.a. rømmegrøt. Tiril fikk takk for sin innsats i 10 år med å arrangere og planlegge turene, i form av godord Fra Jørund og Kari og gaver og gavekort. Deretter gikk praten på kryss av de to gruppene. Nok en hyggelig dag og kveld.

Etter frokost søndag ble vi så kjørt til toget. I påvente av dette leste Anna Stine noen dikt for oss om hadde søkt ly for sur vind bak stasjonsbygningen. Toget kom - alle kom med og siste etappe var stillesittende i gang. Hvor går neste tur? Noen begynte å legges planer - 7-fjellsturen i Bergen!? Jeg tror vi alle var fornøyde med turen. Usedvanlig hyggelig vertskap på fjellstua.

Litt historikk fikk vi andre kvelden. God mat ble servert både morgen og kveld og rommene var fine. Jeg bodde med utsikt sørover så fra vinduet kunne jeg om morgenen se hestene komme fra beite opp til veien for å gjøres klare til dagens tur.

Eli Chang