Smuksjøseter 2017
En smuk tur til Smuksjøseter 2. - 6. august 2017
Spent var jeg da puddelen min og jeg kjørte oppover Gudbrandsdalen 2. august. Litt visste jeg fra før om hva jeg skulle være med på, men jeg visste jo ikke hvem jeg skulle møte. For 2,5 år siden var jeg med på et ledsagerkurs for synshemmede i fjellet, og syntes det var en fin måte å være sammen med andre som delte min naturglede. Så nå var jeg på vei til Høvringen der jeg skulle treffe Hodr idrettslag som hadde sin årlige fjelltur.
På Smuksjøseter ventet en gruppe mennesker og hunder, i alle aldre! Det skulle vise seg å være en fin blanding av synshemmede og ledsagere med ulike behov og erfaringer. Som ny ledsager ble jeg tatt meget godt imot, og omsorgen alle viste for hverandre skapte en trivelig stemning der latteren satt løst. Og Sophia puddel fikk også nye venner! En ledsager-vorsteh-hund, to førerhunder, og en gammel pensjonert førerhund som fikk være på rommet når vi var på tur.
Og det var en stor gjeng som gikk på tur. Noen kjappinger utgjorde fortroppen mens andre stoppet litt underveis. Det ble tid til beskrivelse av landskapet vi gikk igjennom og naturfagsundervisning om moser og lav. Vi fikk også deklamert dikt. Når kroppen måtte slite i oppoverbakker, ga ordene tankene fin oppdrift!
Smuksjøseter serverte oss fine rom med gode senger, og masse god mat! Vi gikk ikke sultne et øyeblikk, og middagene med tre retter var dagens høydepunkt! Noen av oss prøvde badstua for å mykne opp stive muskler. Terrenget var også helt supert, lettgått og med vakker utsikt. Stiene var fine for litt lange ekvipasjer med usikre fotsteg.
Den første dagen gikk turen til Per Gynt-hytta. Midt i et stort åpent landskap dukket denne steinhytta opp. Her kunne man kjøpe vaffel på krita! Dag to regnet det og da delte gruppa seg. Noen ville heller gå på grusvei når steinene ble glatte av vann. Det ble en felles topptur siste dag. Etter å ha slitt oss opp til over 1500 meter kom sola akkurat da vi spiste lunsj øverst på Steinbuhøe! Det var en fin belønning!
Jeg sitter igjen med stor respekt for synshemmede som stoler så mye på sine ledsagere. Det ble jo noen små fall på turene, men de ble tatt med godt humør og forsikringer om at snubling rett og slett ikke er til å unngå. Det lettet en litt ny ledsager å høre. Eldstemann i gruppa var 86 år, og var med på alle de 3,5 milene vi gikk disse tre dagene! Det beviser at alle, uansett forutsetninger, kan være med og oppleve natur, frisk luft og hyggelig felleskap.
Hilsen Anne Gustafson
Bildene er tatt av Bent Vangli.