Jotunheimen 2017

Hodrs årlige hytte-til-hytte-tur fant sted i Jotunheimen, og i år var vi 5 synshemmede og 9 ledsagere som la ut tur.

31.07. Vi tok morgentoget til Otta, og buss videre til Lom. Her ble det en liten reisepause. Vi fikk noen timer til å utforske blant annet kulturstien Bordvassvegen, Lom stavkirke, sportsbutikker og hyggelige kafeer. Videre tok vi buss inn til Sognefjellshytta, 1410 moh. Sognefjellshytta har vært utvidet en rekke ganger, og etter oppussing i 2015 består hytta nå av en unik konstruksjon i limtre og glass som binder de eksisterende bygningene sammen. Her skrøt vertskapet av satsingen på universell utforming. Og de skal ha all honnør for de fine handicaptoalettene hvor det var rikelig med plass til elektrisk rullestol. Men for folk med dårlig syn var det øvrige interiøret rene dødsfellen.

01.08. Værmeldingen spådde grått vær, 5 grader, vind og regn da vi bega oss ut på turens første etappe som gikk til Skogadalsbøen. Vi fikk en hard start med et krevende terreng med mye stein og gjørme, og en del partier med ur. Været var imidlertid slett ikke dårlig. Vi slapp unna med noen små byger med duskregn. Skogadalsbøen befinner seg 833 moh. Dermed fikk vi en nedstigning på 600 høydemeter på drøye 13 km, så det ble en del bratte partier. Etter ca. 6 timer så vi endelig dagens mål i det fjerne, men de siste 2 kilometerne viste seg å være drøye. Vi gikk og gikk på en smal sti med mye stein og gjørme, omringet av mye vegetasjon. Etter åtte utmattende utetimer fortonte hytta seg som rene Soria Moria, og vi ble bergtatt av den hyggeligste betjeningen du kan tenke deg.

02.08. Neste hyttemål var Leirvassbu, men med en rutinert turleder som hadde forgått turen og fastslått at den ble litt i tøffeste laget, måtte vi finne en alternativ rute. Løsningen ble å gå tilbake til Sognefjellshytta fra Skogadalsbøen, og ta taxi videre til Leirvassbu. Med gårsdagens tøffe etappe friskt i minnet satte vi avgårde. Nå skulle vi altså klatre opp de 600 høydemetrene vi hadde klatret ned dagen før. Det ble en del pusting og pesing i kneikene, men vi kom oss opp. Etter 8 timer var vi tilbake på Sognefjellshytta der vi fikk oss en kopp kaffe før vi ble hentet i taxi og kjørt en times tid til Leirvassbu. På Leirvassbu ble det dusj og en halv liter unevnelig drikke før siste bordsetning kl. halv ni.

03.08. Dag fire la vi ut på ferden mot Olavsbu, 1452 moh. Olavsbu er DNTs største selvbetjeningshytte. Dette var ukens korteste tur på 10,5 km, men det viste seg å bli 10 krevende kilometre. Også da skulle vi opp mange høydemeter. Det var utfordrende forhold helt fra starten, med mye stigning og mye ur. Denne etappen bød også på en spennende utfordring i form av en lang, bratt snøfonn. Vi gikk på rekke og rad mens vi klamret oss til vandrestavene. Da vi hadde forsert snøfonnen startet nedstigningen til Olavsbu. De siste kilomotrene bestod av ur og ur og atter ur, så vi hentet ut det siste vi hadde av krefter for å nå målet. Det som var markert som en 3,5 timers tur endte som en 7 timers tur.

04.08. Det hadde regnet hele natten, men regnet ga seg idet vi startet våre 15,5 kilometerne til Gjendebu. Gjendebu er DNTs eldste turisthytte, og ligger flott til i den innerste enden av Gjende, 990 moh. Turens nest siste etappe kunne endelig by på litt snillere terreng. Litt ur innimellom, men vi gikk for det meste på fine stier, og elvene vi måtte over hadde lite vann og lot seg krysse uten større utfordringer. De siste hundremeterne gikk radig gjennom kuhagen og frem til Gjendebu etter 7 timer ute. Regnet kom i det vi plasserte skoene fint på trammen.

05.08. Siste hyttemål var Fondsbu, 1065 moh. Dagen begynte med en liten fotoshoot utenfor Gjendinebua i nydelig vær. Da vi hadde fått tatt noen fine gruppebilder bega vi oss ut på ukens siste etappe. Det var en del stigning, men på fine stier med lettgått terreng. Med flott utsyn tok vi fatt på den bratte nedstigningen til Bygdin. Vi så fram mot lange, flate strekk langs Bygdin. Det fikk vi også, men med gjørme til knes. Vi kom endelig frem til Fondsbu etter 15,5 km og 7,5 timer ute. Allerede på Skogadalsbøen gikk ryktene om

På Gjendebu hadde vi hørt rykter om den flinke hyttebestyreren som fremførte Gjendies vuggesang av Grieg til middag. Denne dagen hadde hun heller valgt en fransk vise, men på oppfordring fra vandrerne fremførte hun Gjendines vuggesang til desserten.

Vi vil i år igjen takke hyggelige og dyktige ledsagere, og en fabelaktig turleder for utmerket turledelse.

Bildene som ikke er merket, er tatt av Tiril Andersen.