Skarvheimen/Aurlandsdalen 2012

Vi mangler rapport fra denne turen. Nedenfor gjengir vi derfor reiserute og notater om turen fra turleder Tiril Andersen.

Tidsrom: 30. juli - 05. august 2012

I fjellområdet som fikk navnet Skarvheimen så sent som i 1995, er naturen svært variert. Fra Hemsedal i øst til Aurland i vest, fra Tyin og Filefjell i nord til Hallingdal og Bergensbanen i sør fins alt fra brede daler og vide flyer til spisse tinder og stupbratte lier. Her møtes øst- og vestland i et mektig favntak.

Skarv betyr nakent eller bart fjell + er dialektord for fjellrype. 18 navn med skarv i seg.

Fra gammelt av gikk flere av de mest brukte ferdselsveiene mellom Østlandet og Vestlandet gjennom Skarvheimen. Den eldste gikk trolig over Filefjell. DNT Oslo og Omegn ble tidlig oppmerksom på herlighetene i Skarvheimen, og i de første årbøkene kan en lese engasjerte artikler om fantastiske muligheter for vandrere og skiløpere i disse fjellstrøkene. Noen overnattingssteder for turister fantes allerede før Turistforeningens tid, blant annet på gårdene langs Strandavatnet, i Aurlandsdalen og fjellstuene på Hemsedalsfjellet og Filefjell. Behovet for overnattingssteder for turistene var imidlertid stort, og i 1895 bygde DNT sin første turisthytte i området, Steinbergdalshytta, øverst i Aurlandsdalen.

Etter at Bergensbanen ble åpnet i 1909, økte interessen for området nord for jernbanen, og i 1914 ble Geiterygghytta reist. Fire år seinere var neste etappe nordover fullført med Iungsdalshytta. Etter krigen kortet Turistforeningen ned dagsetappene med selvbetjeningshyttene Bjordalsbu, Sulebu, Slettningsbu og Kongshelleren, i tillegg til Kljåen. En rekke private hytter i Aurlandsdalen og ellers i området er med på å dele opp etappene i lengder som også de mer makelige av oss burde finne passe.

Mandag: Tog til Ål. Buss til Toviki. Toviki – Iungsdalshytta: 1,5 timer, 5 km.

Tirsdag: Iungsdalshytta (1111 moh) – Raggsteindalen (1000 moh): 5-6 timer, 17 km + båt.

Vestover til bru over Iungsdøla og videre til stidele mot Kongshelleren. Bratt opp mot Grevskardet (1400). Utsikt mot Stolsvatnmagasinet og Reineskarvet i sørøst. Bratt ned i løs grus/stein med ur/snøfonn nederst. Krysse/vade Stolsåni. På planker over myrer forbi nedre Flyvatnet (1330) og over Grønehæe (1400) med utsikt mot Blåbergi. Slakt nedover gressbakker og krysse/vade Flyåni. Slakt oppover Flyane, forbi tjern 1306 til ca 1360 i skaret v nordre Flishovd. Utsikt mot Hallingsskarvet med Folaskardet og Strandavatnet (978-950). Berggrunn fyllitt/flisastein m mye blomster. Stidele, ta til venstre og bratt ned på god sti og over bru til bilvei og til venstre mot naust/brygge ved Syregarden. Tlf 3208 8540/hvitt laken for båt over vannet.

Raggsteindalen Høyfjellstue (1000 moh) Raggsteindalen skjærer seg inn i fjellmassivet fra Strandavatn i Hol, 1000 m.o.h. mot Hallingskarvet, fra bjørkeskogbeltet til snaufjellet, med høyeste punkt på Folarskardnuten, 1933 m.o.h.

Disse fjellområdene er kjent for sitt vakre turterreng, sommer som vinter, i en storslått natur, som søker sin like hvor som helst i Norge. Framover mot slutten av 1800 var det fastboende her, seinere har det vært stølsdrift. Allerede på 1920-tallet startet familien Villand turistdrift i Raggsteindalen. Stedet er stadig utvidet og modernisert. Raggsteindalen drives i dag av tredje generasjon Villand.

Bygget i 1933. Nybygg bygget i 1959, 1963, 1987 og 1991

Onsdag: Raggsteindalen (1000) – Geiterygghytta (1229): 5 timer, 15 km.

Vestover på veien til stien tar av opp Sledaskaret. Utsikt sørover mot Folaskardsnuten (1933). Opp og vestover (1250) på sørsida av Syningshovda til stidele til Storestølen på Ynglesflate. Svaberg og over dype/strie Ynglesbekken før Ynglesvatnet (1234). Nordvestover/oppover til 1300 m rødberglav og blomster (kalk/næring) og til hengebru over Skarvåi ved Skarvåtjørnane ((1294) og inn i lite dalføre og ned til Kittilbuflaten. Bekken krysses på sommerbru. På vei fram til Geiterygghytta. Onsdag: Geiterygghytta (1229) – Steinbergdalen (1070): 3-4 timer, 10 km + buss til Østerbø

Nordvestover på grusvei langs Geiteryggvatnet en snau kilometer. Så nordover på sti (kraftlinja krysses) (sørover = Hallingskeid). Stiger jevnt oppover i lia vest for Sundhellerskarvet (1613) + Geiteryggtunnelen under oss. Ca. 4 km fra start, stidele til Kongshelleren NØ. På bru over Rossdøla (1350). Så oppover til ca. 1400, turens høyeste, (2 km) vest for den markerte toppen Bolhovd (1509). Ca 2 km flatt + slakt nedover til bru. Ca 2 km slakt nedover mot Drifteskard (løs fyllitt/flisastein = god næring til blomster) til neste bru over Tverrelvi, og så bratt ned til Steinbergdalen. Godt beite/fedrift. Driftekarene kjøpte opp kyr på Vestlandet i vinterhalvåret. På forsommeren drev de dyra gjennom Aurlandsdalen, eller over fjellet, fram til S. Her gikk dyra på beite et par måneder før de ble drevet nedover Østlandet og solgt utpå høsten. På det meste kunne det på midten av 1800-tallet beite så mange som 800 til 1000 dyr i dalen.

Torsdag: Østerbø (820moh) – Vassbygdi (65 moh): 6 timer, 18 km.

NB: Vi gikk turen i motsatt retning, og startet derfor dagen med buss til Vassbygdi.

Dette var kløvveien til utpå 1970-tallet og går stort langs/ovenfor elva. På vei over Langedøla og inn på sti forbi Viki seter og stidelet til Stonndalen over Klovafjellet. Så ned gjennom bjørkeli til stup. Her lå tidligere den beryktede Nesbøgalden med skrøpelige, loddrette og vannrette stiger som var festet til sprekker i fjellet. På 1900-tallet ble det sprengt ut en kløvsti her. Forbi Nesbø som ligger vakkert til ved vannet. Herfra går stien litt opp fra elva og følger dalen nedover til stidelet til Bjørnstigen. Vider langs elva på kløvveien som ble sprengt ut på 1950- tallet. Elva er et imponerende skue hvis vannføringa er stor. Nedover og forbi stidelet for umerket rute opp til rv50 og Berdalen og videre til stidelet der ruta om Bjørnstigen kommer ned rett før det lille Svartatjødn. Fra Svartatjødn etterhvert meget bratt ned til elva. Lønnsom avstikker til den store jettegryta Vetlahelvete vest for stien før nedstigninga. Langs elva til Bridlebrui og stidelet til Stonndalen om Frivoll. Opp i dalsida til helårsbru over Veiverdalselvi og til Sinjarheim. Bratt ned den tidligere Sønnerheimsgalden, nå utsprengt kløvvei, til den lille plassen Almen under en fjellblokk. Sommerbruer over Grovselvi før Almen. Videre langs elva ned til Vassbygdi.

Fredag: Dagstur ved Østerbø.

Lørdag: Buss til Flåm og opphold/sightseeing på egenhånd.

Fretheim Hotel var på midten av 1800-talet ein storgard som husa rike engelske lordar som kom for å fiske laks i Flåmselva og nyte den vakre naturen. Hotellet vart i utganspunktet reist i Sveitserstil, og har gjennom åras løp vekse og utvikla seg i takt med aukinga av turistar og reisande på Bergensbana og etter kvart Flåmsbana.

I dag skin hotellet som eit spanande bygg både arkitektonisk og historisk, der den ærverdige eldre delen av hotellet står i fin harmoni med den nyaste delen som vart bygt i år 2000.

Året er 1870, og Flåmselva vert vekkleigd til Lord Wigram frå England. Dei første utlendingane som kom til Flåm var nok laksefiskarar, for elva var rik på fjellaure og laks. Dette lokka mang ein velståande engelskmann - seinare rike bergensarar hit for å fiske. Ein kunne fiske opptil 10 laks på en god dag.

Fiskarane oppheldt seg på garden til bygdas rikaste mann, Christen Fretheim - ein kjempe å sjå til og ein drivande kar. Han tok over garden i 1879, i 1890 starta han postkontor, og i 1895 starta han skipsekspedisjonen. Dei innlosjerte på Fretheim likte seg godt på garden, og det blei snart behov for hotell, dermed såg Fretheim Hotel dagens lys. Det første huset blei på folkemunne kalla Engelskvillaen. Snart var hotellet fullt av laksefiskarar, turistar og anleggsfolk. Det blei så stor etterspørsel av vogner og skyssfolk, at Christen opna skysstasjon i 1902, i stallen hadde han 14 hestar, og han hadde 10 faste skysskarar. I 1908 kom det 79 store turistskip inn til Gudvangen, med til saman 10 202 passasjerar, og amtsbåtane frakta 4 500 reisande "to the heart of the grandest scenery, with a succession of marvellous views". Per Sivle (født 1857 i Flåm, død 1904, selvmord, i Kristiania) en norsk forfatter, lyriker og journalist. Per Sivles forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold. Han fikk aldri oppleve den norske selvstendigheten han kjempet så sterkt for. ”Vi vil oss et land, ”Lerka”, ”Den fyrste song”. Per Sivle var sønnen til hestehandler/driftekar og bonde Eirik Hansson Sivle og Susanna Andersdotter Ryum. Moren døde da Sivle var tre år gammel, og han vokste derfor opp på gården Brekke, nabogården til Sivle, ikke langt fra Stalheim.

Søndag: Flåmsbanen til Myrdal, og videre til Oslo med Bergensbanen.

Turismen har lenge vært viktig i Flåm. Før 1980-tallet var imidlertid stedet lite utbygd for turisme bortsett fra det gamle og trivelige Fretheim Hotell. En grusvei kantet med stabbesteiner var adkomsten fra Aurland. Store forandringer har skjedd de seinere årene. Flåm er blitt et sted på stamveien mellom Oslo og Bergen. Veien er kraftig utbedret og fortsetter videre vestover gjennom en tunnel ve Flåm. Flåm sentrum er bygd ut med moderne butikker, kafeer og stor parkeringsplass for turistbussene. Sommerstid myldrer det av turister, og Flåm sentrum har mistet svært mye av sin gamle sjarm og egenart.

Flåmsbanen er den store attraksjonen, eller rettere sagt, en spesiell måte å oppleve dalen på. Man skulle kanskje tro at banen var bygd for turistformål, men det er ikke tilfelle. Formålet var å knytte Bergensbanen til Sogn. Diskusjoner forgikk i mange år, og alternativene var Vik eller Lærdal. Anleggsarbeidet tok til i 1923, men banen stod ikke ferdig før i 1940 (gjort ferdig av tyskerne). Det er i grunnen ikke til å undres over at dette tok tid. Selv i dag virker det nærmest umulig at en jernbane kan konstrueres i slikt terreng. Banen er 20 km lang med høydeforskjell på 865 m. Til sammen går den gjennom 20 tunneler. Da banen ble planlagt, hadde man forventninger om at opptil 20 000 personer skulle trafikkere strekningen årlig. I dag kan trafikken komme opp i 4 000 per dag, og nærmere 400 000 reiser med Flåmsbanen hvert år.

Veien gjennom Flåmsdalen ble bygd ifm byggingen av Bergensbanen. Veien sto ferdig i 1898 og er en vestlig utløper av Rallarvegen. Bergensbanen åpnet på mange måter Flåmsdalen for omverdenen. Det enorme anleggsprosjektet bremset også utvandringen til Amerika i disse traktene ettersom det skapte stor etterspørsel etter arbeidskraft.

I 1875 begynte man å undersøke området mellom Voss og Hallingdal med sikte på å bygge en bane over fjellet. Fra 1884 begynte man med faste snømålinger, blant annet ved Kårdal i Flåmsdalen. Bonden her, Gjert Kårdal, var visstnok første flåmsdøl som tjente penger på byggingen av banen. Etter hvert ble de fleste i dalen involvert. GK var fjellmann og tilbrakte mye av sin tid på villreinjakt i høyfjellet. Han ble ansatt av jernbanen både til å frakte post og til å lese av snømålingsinstrumenter. Det sies at han kunne gå fra Nygård i Hallingdal til Kårdal i Flåm på en dag. Dette er en tur på 60-70km med en høydeforskjell på 800 m.

De fleste bildene er tatt av Tiril Andersen.