Hardangervidda vest 2011
Vi i Hodr IL for synshemmede har for 3. året på rad avviklet 2 fjellturer, den ene fra hytte til hytte på Hardangervidda Vest, den andre fastboende på Smuksjøseter.
Vi som gikk fra hytte til hytte var en glad gjeng på 7 synshemmede og 8 ledsagere med rutinerte turleder Tiril Andersen.
Vi startet 1. august. Etter en litt trøblete transport med NSB, startet vi fra Fagerheim. Første etappen var på ca. 2 timer, ca. 6 km til Krækkja i lett terreng langs Storekrækkja. Kvelden ble benyttet til å høre foredrag om Krækkjas historie. Den var 1. hytta på Hardangervidda bygget i 1878. Det var tidligere full seterdrift der, og den har vært utbygd noen ganger. Den eldste delen eksisterer fortsatt som en del av spisesalen. Det har vært folk i området i flere tusen år, og det finnes rester av boplasser. Hytta ligger på 1161 m.o.h.
Dag 2 Krækkja – Kjeldebu, en tur på i utgangspunktet 4,5 timer, 17 km. Vi brukte noe mer og koste oss ute i det flotte været. Det var lett terreng i vakkert landskap med masse småvann. Vi krysset noen elver (bruer) og passerte flere stideler. Kjeldebu er selvbetjent, så her ble det lapskaus på boks. Men det smakte herlig etter den lange turen. Hytta ligger på 1060 m.o.h. og ble bygget i 1977 som erstatning for en annen som ble demmet ned ved utbyggingen av Sysendammen.
Dag 3 Kjeldebu – Liseth, 20 km og i utgangspunktet 5,5 timer. Vi startet dagen med å krysse Kjeldo på nytt, over brua.(bilde 031)Vi gikk stadig vestover. Landskapet begynte å bli grønnere og mere kupert, vi kunne ane Vestlandsnaturen foran oss. Det var neppe så mange tørre føtter ved dagens slutt, myrene var våte og tallrike. Det ble flere blomster å se, og vi hadde fin utsikt til Hardangerjøkulen i nord (bilde 049). Dagens høyeste punkt var på ca 1180 m.o.h. Det var bratt nedstigning mot slutten og ganske mye kratt. Bilder fra dagen: nr 031 – 049. Liseth er et pensjonat- og hyttetun 750 m.o.h. og det har vært drift der siden 1840.
Dag 4 Liseth – Viveli 16 km og DNTs anslag 4,5 timer. Vi lette en stund etter stien, som viste seg å starte bak autovernet langs RV 7. Rast på Skitsete (!) før vi kom ned til Berastølen. Det regnet og var surt og kaldt (foto 062). Etappen bød på en del utfordringer i form av bjørkekratt, ulendt terreng og myrer. Myggen summet og gasset seg. Vi passerte rett ovenfor Hølmodalen som går ned mot Øvre Eidfjord, gikk langs Veig, krysset Vivo på bru før ankomst Viveli med klissvåte føtter etter masse myr. (bilder fra dagen 058 – 062) Viveli er en vakker plass beliggende 880 m.o.h. i Veigdalen med rik flora. Stedet er fra 1890 og utsmykket av tidligere vertskap. Ett hus på stedet er fra 1780. Vi fikk servert kumler til middag, herlig! Og så mette som vi ble!
Dag 5 Viveli – Stavali 20 km 5,5 timer i følge DNT. Vi fulgte Vivo sydover. Mere myr ga påfyll i støvlene. Vi dreide vestover, passerte Vivhellerhamrane, gikk syd for Reinavatnet, kom ned til Lonavatnet og krysset Tverrelvi på bruer før vi ankom Staveli på 1024 m.o.h. Vi hadde i løpet av dagen vært oppe i ca 1200 m.o.h. Der er det stølsdrift om sommeren, og hytta er delvis betjent. Vi koste oss med rømmegrøt og spekemat på kvelden. Godt å slippe matlaging. Men morgenen etter var det vask i følge liste i gangen. (bilder 070 – 076)
Dag 6 Stavali – Kinsarvik 13 +4 km 5/6 timer. Vi brukte noe mer som vi pleier. Startet dagen i småregn og tåke nesten helt nede på bakken. (foto 083) Vi var litt bekymret for glatte svaberg i nedstigningen. Den startet på ca 1100 m og endte nesten nede ved fjorden. Men tåka letnet og bergene tørket. Den vakre Søtefossen kom gradvis til syne under tåka. Nedstigningen var bratt og delvis kronglete der det ikke var svaberg å gå på. Vi kom ned til en idyllisk slette med turens siste spisepause og sikt oppover stien der vi kom ned (foto 095). Vi kom videre til Nykkjesøy, et vakkert og idyllisk sted med utsikt til Nykkjesøyfossen. Det duftet varm furuskog og det var tørt og fint. Vi valgte en anleggsvei gjennom Husedalen, siden de fleste føtter begynte å få nok av røtter o.l. Vi passerte Nyastølsfossen og Tveitafossen. Vakkert var det. Vel nede på asfalten bestilte vi taxi. Det var herlig å komme til gamle og ærverdige Utne Hotell med tilhørende luksus både i mat, drikke og gode hotellsenger.
Dag 7 ble benyttet til besøk på det flotte og interessante Hardanger Folkemuseum før avreise med buss(-er) til Oslo.
Vi klarte oss fint uten større uhell denne gangen også. Det ble kun et ribbensbrudd og noen små gnagsår her og der. Vi må nok en gang takke flinke og hyggelige ledsagere for en flott innsats og trivelig selskap.
Else Aaseth - fjellturoppmann
Dette året hadde vi med oss fotograf og journalist fra Turistforeningen, Sindre Thoresen Lønnes, som laget denne videoen:
Vi vil også vise til en artikkel om turen på ut.no.
De fleste bildene er tatt av Tiril Andersen.