Rondane 2009

Fottur i Rondane 2. - 8. august 2009

Etter at det i nesten 40 år var blitt arrangert fotturer for synshemmede i den norske fjellheimen i regi av Norges Blindeforbund, med teknisk hjelp fra Den Norske Turistforening, forsvant dette tilbudet etter 2006-sesongen. Det året var det planlagt to turer; en i Huldreheimen, som gikk sin gang, og en i Rondane, som dessverre ble avlyst pga. ledsagermangel. Når Hodr IL for synshemmede bestemte seg for å ta et ansvar for å dra dette tilbudet i gang igjen sommeren 2009, så var det nettopp en variant av denne avlyste Rondaneturen som ble valgt.

Fjorten deltagere, sju synshemmede og like mange ledsagere, steg av bussen ved Straumbu i Atna 2. august; forventningsfulle, men også med noe blandete følelser i det nokså mistrøstige været. Det var en fin blanding av debutanter og rutinerte deltagere med opptil tretti års erfaring som fjellvandrere, både blant synshemmede og ledsagere. Det var en god spredning i alder, fra 20 til 78 år, en god kjønnsbalanse, og en blanding av godt selvhjulpne svaksynte og helt blinde blant de synshemmede deltagerne. Det var også betryggende å ha en erfaren turledelse, personifisert ved Tiril Andersen, som siden siste oppdrag som turleder for ”blindeturer”, også har fått med seg DNT’s turlederkurs.

Alle tok heldigvis regnet på turen fram til Bjørnhollia med godt humør. Og underet skjedde: Dagen etter ble vi belønnet med en oppklarning som innledet det som vel må ha vært den beste uka i Rondane rent værmessig denne sommeren.

Denne andre dagsmarsjen gikk i lett terreng i retning Mysuseter, etter at vi var blitt enige om at en tur i retning av Rondeslottet var litt vel ambisiøst under de varslede værforholdene. Vi fortsatte til Rondvassbu dagen etter, hvor vi også hadde en ekstra overnatting. Det var lagt opp til valg mellom en lettere tur og en topptur til Veslesmeden neste dag. Med unntak av noen som tvunget av vonde ben ble nødt til å velge «lavlandet», la alle i veg på topptur. Det ble en flott tur i det fine været, og alle nådde toppen, og kom også tilbake igjen i fin stil, til en sen, men meget velsmakende middag ved andre bordsetning.

Etter dette passet det bra med den noe lettere turen til Dørålseter dagen etter. Takket være de samarbeidsvillige værgudene, var all steinen som Rondane er så rikelig velsignet med, tørr og god å gå på. Dette kom oss spesielt godt til nytte den siste oppsatte dagsturen gjennom den særdeles grovurete Dørålglupen. Det skal innrømmes at denne turen representerte en viss utfordring, men det var også fascinerende å gå gjennom denne kanskje goldeste merkede turstien i den norske fjellheimen. På denne etappen var ledsagerkjeppene, som er bambuskjepper som fungerer som bindeledd mellom ledsager og synshemmet i lettere terreng, lite i bruk. Utrolig nok brukte vi ikke mer enn en halvtime utover den «normerte» tiden på denne strekningen. Etter å ha krysset Haverdalsåi, var det bare en flat og lett etappe igjen til Haverdalsseter, selv om en del partier med «smalføtt» sti, dvs sti som går i en smal renne med bare så vidt plass til en fjellstøvel, også representerte en utfordring for noen.

Haverdalsseter møtte oss uten dusjer, men med et hyggelig, delvis Thailandsk vertskap og urnorsk festmat i form av rømmegrøt og spekemat. Nå var godværet oppbrukt, men vel i hus var de kraftige kveldsskurene ikke noe problem. Det ble også tid til en liten dagstur dagen etter. For de ivrigste ble det en runde om en svært godt bevart dyregrav og videre over Seterfjellet og ned bratthenget til setra igjen. Nå var godværet vendt midlertidig tilbake, og en matpakke på setervollen rakk vi også før regnet satte inn igjen, og vi måtte begynne på hjemturen med taxi til Dombås.

Ved siden av fine turer i storslått natur under gode værforhold, og god forpleining med både mat og drikke på hyttene, bød turen også på et godt sosialt fellesskap og hyggelig turfølge. Fra oss synshemmedes side må vi også fremheve ledsagernes hjelpsomhet og tjenestevillighet. Inntrykket var at alle var svært godt fornøyd med turen, og interessen for å følge opp med en ny tur i 2010 var stor.

De fleste bildene er tatt av Tiril Andersen.