Resultatlister nordisk mesterskap i friidrett og svømming - Helsingfors 1972

Omtale Nordisk Helsingfors 1972, Norges Blindeforbund, Idretts- og helsesportsutvalget, Oslo, 15. august 1972.

Referat fra Nordisk Mesterskap. Flott Nordisk Mesterskap for blinde og svaksynte i Helsingfors. 9 førsteplasser til Norge - men Finland beste nasjon.

Nordisk Mesterskap i Helsingfors ble en flott idrettsmønstring av Nordens synskadede - med harde dueller og til dels fremragende re­sultater. Dessverre tok et kraftig regnvær noe av glansen fra selve åpningen, som ble foretatt av president Kekkonens stedfortreder, mens fyldige tropper fra de fire nordiske land sto oppstilt på Olympiastadion, men lot ellers ikke til å influere på konkurransene. Arvo Karvinen holdt alle tråder i sin hånd og ledet det hele suverent.

Norge, som hadde sammenlagtseire å forsvare i alle klasser fra København i 1970, fikk allerede under svømmekonkurransene klar beskjed om at noen slik gjentakelse skulle det ikke bli. Jarle Johnsen gjentok sin seier i 100 m. bryst på ny nordisk rekord, men ellers ble alle våre tidligere svømmemestre henvist til 2. plass, og for første gang måtte vi finne oss i å bli nest beste nasjon i svømming, som gav: Finland 28 p., Norge 27 p., Sverige 26 p. og Danmark 13 p.

I friidrett gjorde våre blinde en imponerende innsats. Jarle Johnsen tok ytterligere tre seire og en annenplass, med ny nordisk rekord 1,42 i høyde uten tilløp og rekordtangering på 60 m løp og lengde uten tilløp. I lengde klarte han det vi savnet hos flere av våre andre, nemlig å vinne en jevn duell med en finne. Foran siste omgang lå Johnsen og Onnella likt. Finnen økte i siste omgang, men Jarle økte enda mer og vant.

Johan Lund fortsetter å løpe på imponerende resultater selv om han har passert 35 år, ja de blir mer og mer imponerende. Han var helt suveren i de to lange løp og kunne nok presset tidene ytterligere med konkurranse. Av forsiktighetshensyn må blinde løpe uten pigger i skoene. Likevel løp Johan 800 m. på tiden 2.09,2 på en nærmest oversvømmet bane og slo også alle svaksynte.

Jan Gunnar Bengtsson fulgte godt opp med tre annenplasser slik at våre blinde var desidert best i sin klasse.

For å vinne vandrepremien sammenlagt der Finland og Norge på forhånd sto likt, måtte vi i klassen for svaksynte hatt minst tre seire, og det lykkedes ikke denne gang, selv om det flere ganger var nære på.

I 100 m. løp ble tittelforsvareren Mork disket p.g.a. to tyvstarter. Terje Hansen løp imidlertid utmerket og vant 1. heat, men ble senere slått med et tiendedels sekund av finnen Piippo som startet i et annet heat. (Etter reglene skal landets beste starte i 1. heat). Terje var ellers nære på to seire til. I høyde uten tilløp hadde han samme resultat som vinneren 1.48, men et riv mer gav ham annenplass. Her tok forøvrig Ivar Mork alle høyder til og med 1.45 i første forsøk, men mislykkedes på neste høyde. Sin rekord fra København fikk han imidlertid beholde. Mannen som tok seieren het Sakari Isoniemi og han kunne avgjøre dueller. Tresteg vant han foran vår spesialist Knut Mostue og lengde foran Ivar Mork. I det hele ble det finsk-norsk i nesten alle øvelser for svaksynte. Terje Hansen laget nesten sensasjon ved å lede Finlands spesialøvelse slengball foran siste omgang, men finsk sisu fornekter seg ikke, og det ble med drømmen der også. Gull skulle det imidlertid likevel bli til slutt på Terje. Sammen med Magnus Strand, som også hadde tre annenplasser å se tilbake på, Jarle Johnsen og Johan Lund ble det seier i 4 x 400 m. stafett. Uten å fornærme noen ble dette publikumsøvelsen. Finland og Norge kjempet jevnt med vekslende ledelse fram til siste sving. Da dro Johan fra og levnet ingen tvil. Gjennomsnittstiden for våre fire var 57.5, men Johans tid lå nok flere sekunder under gjennomsnittet. Sverige ble nr. 3.

Om svenskene hadde vært anonyme i herreøvelsene tok de sitt monn igjen i dameøvelsene. Der de ble beste nasjon og hadde ofte to del­takere blant de tre på seierspallen.

Lillian Solbakken, årets skimester, debuterte i Nordisk med å ta sølvmedaljer, og skåret blinde.

Svaksynte Reidun Jeppson vant lengde u/tilløp, på ny nordisk rekord, og 60 m. løp, og klarte også 2. plass på 400 m. løp. Karin Nico­laissen fulgte opp med 2. og 3. plass, men klarte ingen seier denne gang.

Hederlig 2. plass sammenlagt til våre damer etter Sverige i nasjonspoeng.

Danmark kom noe beskjedent i bakgrunnen denne gang. Deres nye en­tusiastiske leder Leif Marthinussen sørget for deres eneste herremedalje med bronse i 100 m løp, og veteranen Karin Bech Pedersen sørget for en medalje av hver sort i dameøvelsene.

Men danskene hadde gjort noe lurt denne gang. (De har som kjent måttet utebli 2 ganger av økonomiske grunner). Takket være en gra­tis militærtransport hadde de tatt med seg representanter for presse, idrett og bevilgende myndigheter, som ga uttrykk for stor be­geistring for hva de fikk overvære på og utenfor banen. Tenk om vi kunne fått alle "forståsegpåere" som mener konkurranser ikke hører hjemme blant funksjonshemmede, til å "leve med" under et Nordisk Mesterskap. Det blir nok flere poeng til Danmark ved neste anledning.

Det var 8. gang Nordisk Mesterskap ble arrangert. Dermed har alle land arrangert mesterskapet to ganger.

La oss slå fast: Stevnet er blitt den store begivenhet når det gjelder sommeridrett for blinde og svaksynte. Konkurransene har vært knivskarpe, prestasjonene imponerende, ingen uhell har funnet sted, og forbrødringen har vært stor utenfor banen. Fra 4- 5 deltakere fra hvert land i 1961 stiller nå hvert land med det 3-4-dobbelte antall. Fra at Norge stilte med et lag skoleelever i 1961, var nå hele landet representert.

Fra norsk synspunkt er det alltid vanskelig med konkurranser i begynnelsen av august, da det ikke er midler til å samle deltakerne om sommeren. Dagfinn Trosdahl holdt på eget initiativ treningen i gang i Oslo-området og bidro til det gode resultatet, men konkurransetreningen var tydelig mangelfull. Deltakerne skal imidlertid ha honnør for den måten de hadde passet sin trening i løpet av sommeren under vanskelige forhold. Særlig gjelder dette Lillian Solbakken fra Skodje, Jarle Johnsen fra Sildebotn og Terje Hansen fra Kiberg.

Blant mange nye entusiastiske ledere som nok vil vite å føre Nordiske mesterskap videre var det hyggelig å konstatere at lederne fra de første mesterskap igjen fantes i sine respektive lands tropper, nemlig J.P. Svennesen fra Danmark, Arvo Karvinen fra Finland, Nils Forsberg fra Sverige og Hans Aas og undertegnede fra Norge.

Det inntrykk vi hadde fra det forrige mesterskap i Finland, 8 år tilbake, at idretten i dette land møter mer faglig forståelse og prioriteres høyere enn i de øvrige nordiske land, ble ytter­ligere forsterket. Det er dyrt for oss å reise til Finland og konkurrere, men vi får valuta for pengene. Men begivenhetene utenfor konkurransen har en av de aktive lovet å beskrive. De var nemlig også mange.

Kjell Abrahamsen. N.Bf. G.I.

Helsingfors 1972 - Norges blindeforbund - Idretts- og helsesportutvalget