Helgesamlinger

Barmarkssamlinger

Barmarksamlingene på Husebyvangen inneholdt intervalltrening i bakke med og uten staver samt en obligatorisk langtur. Noen ganger ble barmarkssamlingen i stedet lagt til Kobberhaughytta i Nordmarka eller til blindeforbundets syn- og mestringssenter i Hurdal. Imidlertid oppsto det ved århundreskiftet et ønske om heller å arrangere en ekstra skisamlling, i tillegg til samlingen på Beitostølen, og laget sluttet derfor med de tradisjonelle barmarkssamlingene.

Beitostølen

Skisamlingene på Beitostølen i begynnelsen av desember var starten på skisesongen. Det var alltid gode løyper på helsesportsenteret, så sant snøforholdene ikke var for dårlige. Da ble det i stedet buss inn til Jotunheimvegen, eller world Cup-løypene på skistadion ble tatt i bruk. Innkvartering var på Hovi hytter, Hegge leiligheter eller Knuts hyttegrend, hvor hver hytte ordnet seg selv med frokost og lunsj.

Lørdag kveld ble det felles julemiddag på et av stedets spisesteder. Andre økt lørdag ble det arrangert idealtidrenn, med premieutdeling under middagen. Første år med idealtidrenn var 1982, og vinneren hadde en differanse på utrolige 4 sekunder på de to 4,5 km løyperundene. Det var også tradisjon under middagen lørdag kveld å dele ut svømmeknappen til de av lagets medlemmer som hadde svømt 200 meter. Det var Dagfinn Sæther som sto for begge disse innslagene.

Sanmlingene må gjennomgående kunne sies å ha vært vellykkede, noe den gode oppslutningen i mange år kan ses som et tegn på. Lagets største samling på Beitostølen hadde 92 deltakere. I 1981 var det 60 deltakere, og i 1984 var det 50. Men desembersamlingene på Beitostølen fikk etter hvert synkende oppslutning, enten dette nå skyldes tidspunktet rett oppunder jul, ønske om høyere komfort eller den lange reiseavstanden til Beitostølen. Derfor ble dette tradisjonsrike arrangementet lagt ned etter 2005. Men da hadde laget allerede i flere år supplert Beitostølsamlingen med en skisamling på blindeforbundets senter i Hurdal, som regel i slutten av januar, og tradisjonen med årvisse skisamlinger er videreført i Hurdal.

Skisamlinger i Hurdal

Også skisamlingene etter tusenårsskiftet har opplevd snømangel. Hurdal er imidlertid et skikkelig «snøhøl», så dette er blitt løst med bil- og busstransport til høyereliggende områder i kommunen. Ellers har treningen foregått på skogsbilvei ca. 800 m opp fra senteret. Her kan man enten ta til høyre mot Kinnakrysset og videre derfra eller til venstre mot Hermodts plass ved Minneåsvegen. Terrenget er småkupert eller med lange, slake bakker, som passer godt for synshemmede. De ivrigste «sluker» mil i to økter lørdag og en søndag, mens de mer nøkterne greier seg med en skitur hver dag. Målet for noen er Vingerdalstua, hvor det er servering søndager. Primus motor en årrekke, både som leder for samlingene og som ledsager, har vært Olav Slaattelid, som har gjort en utmerket jobb. Vi har hatt ledsagere fra Romerike Folkehøgskole, blant ansatte ved Huseby (nå Statped), rekruttert fra fjellturgruppa eller rett og slett familie og bekjente. Antallet som har vært med, har ligget på rundt 40, medregnet ledsagerne.

Måltidene er et høydepunkt med et rikt tilbud av mat. Kveldene nyttes til en hyggelig prat, sang etter Hodrs sanghefter med habile pianister fra egne rekker og quiz med varierte spørsmål. Skisamlingene er et populært tiltak og vil trolig bestå så lenge det er snø i Hurdal.

Sommersamllinger i Hurdal

Sommeraktivitetshelgen på Hurdalsenteret ble arrangert første gang i 2008. Initiativtaker var, som så mange ganger før, Odd Kristiansen. Programmet har gjennom de ti årene som har gått, omfattet en rekke aktiviteter. Det vil føre for langt å ramse opp alle. Til å begynne med var mye lagt til Hurdalsjøen som roing, padling i kano og på padlebrettet SUP, og tubekjøring bak motorbåt. Med bakgrunn i Odd Kristiansens erfaring med vannski, sto denne sporten også på programmet i to år, og flere fikk prøvd seg før aktiviteten ble tatt av plakaten på grunn av høye kostnader og manglende interesse.

Ellers var det mulighet for løpetrening, turgåing og tandemsykling, populære aktiviteter i alle år. Et morsomt innslag i starten var bruskassestabling. Friskusene nøt også deilige dukkerter i Hurdalsjøen.

Så fikk aktivitetslederen Jan Helge Svendsen satt i gang byggingen av en høydebane i trærne og en zipline. Hodrs medlemmer lot seg ikke be to ganger da de sto ferdig, så disse opplevelsene ble svært populære. Hodr var så heldig å få Jan Helge til å stå for programmet de neste årene, og den siste tiden har han lært opp og fått med seg Maria Morbech.

Etter at Hurdalsenteret ble utvidet med gymsal og svømmehall, har det tilkommet flere nye utfordringer. Her kan nevnes klatring i klatrevegg både innen- og utendørs. Dessuten har deltakerne fått prøvd seg på segway. Utendørs er det også satt opp flere treningsapparater, så deltakerne har ikke sluppet unna styrketrening.

Sommeraktivitetshelgen har i gjennomsnitt telt ca. 25 synshemmede og ledsagere. Da Odd ga seg, overtok Stein Morbech, i tospann med Arild Hellebø, ansvaret for gjennomføringen fra styrets side. Det siste året gikk oppgaven over til det nye skuddet på hodrstammen, Leif Halbo.