Helgetur til Løvlia
Glad gjeng på vei til Løvlia for overnatting og snaddermat
17. februar var det duket for skitur til Løvlia, med overnatting! Grunnet noe sykdomsforfall ble antallet redusert til 10, 5 synshemmede og 5 ledsagere. Bl.a. måtte Leif, initiativtager og turleder, dessverre melde avbud på grunn av en skade.
Vi møttes som avtalt på Skansebakken innerst i Sørkedalen. Leif hadde lagt opp en rute via Langtjern og Oppkuvvann, men grunnet mye snø og nypreparering av løyper ble en annen rute valgt. Med fine løyper og minus 5 grader la vi av gårde Gråseterveien til Rastebua og videre oppover bakkene til demningen ved Søndre Heggelivann der vi tok en pust i bakken med litt inntak av næring. Hit er det 10 km og de fleste av disse er godt kjent for de som er med på skitreningene til Hodr på tirsdager.
Turen videre gikk i fine spor på østsiden av Heggelivannene helt til vi kjørte ned en liten bakke og ut på Nordre Heggelivann noen hundre meter fra Heggelia. Et par tok en liten pause der mens resten gikk videre mot Løvlia. Etter vannet ble det en del bratte bakker som krevde at vi tok fiskebeinteknikken i bruk. De siste kilometrene gikk i terreng med mye svinger og opp og ned slik at det krevdes gode skiferdigheter. Etter knappe tre timer og 18 km var alle vel framme på Løvlia.
Merittene blir lest opp for jubilanten
En glad jubilant med fortjent gavekort.
Etter en varm dusj, tørre klær og en forfriskning ved peisen tror jeg alle sammen følte som meg: «nå har jeg det riktig bra». Vi fikk med oss en spennende stafett der Klæbo spurtet inn til GULL for Norge, før vi nøt en bedre viltkarbonademiddag kl 19. Jeg må her få tilføye at jeg ved middagen fikk tale fra Arild samt et raust gavekort til Intersport fra Hodr. Dette i anledning min 70 årsdag 18 februar. Jeg bukker og takker.
Været ser tøffere ut enn det egentlig var.
Dagen etter startet vi rett etter frokost og gikk samme vei tilbake til Skansebakken. Forholdene var litt mer utfordrende i dag med nysnø i tidligere oppkjørte løyper. Tre av oss ble noe hindret av to elg hvorav den ene sto midt i sporet og så mot oss. Da vi var vel 50 m ifra, løp de rolig videre over vannet i den dype snøen i retning Heggelia. De første mennesker så vi ikke før vi nærmet oss demningen.
Alle kom vel fram til Skansebakken og jeg tror jeg har alle med meg når jeg sier at DET HADDE VÆRT EN FIN TUR!
Olav Slaattelid