Bakgrunn og Hodrs begynnelse

Det var et sterkt idrettsmiljø blant de synshemmede elevene ved Huseby offentlige skole for blinde, allerede før etableringen av Hodr. En entusiastisk og motiverende gymnastikklærer var svært viktig for miljøet og etableringen.

Bakgrunnen

Da Hodr idrettslag for synshemmede ble stiftet 8. mai 1969, var det på ingen måte starten på idrett for synshemmede. Flere av dem som på et tidlig tidspunkt var integrert, deltok i både vinter- og sommeridrett. På blindeskolene Dalen og Huseby var det både svømmebasseng, gymnastikksal og forhold til idrettsaktiviteter ute. Da Kjell Abrahamsen i 1953 ble tilsatt som gymnastikklærer på Huseby offentlige skole for blinde - heretter stort sett kallt Huseby - hadde han alltid med noen idrettsøvelser i gymnastikktimene. Etter hvert arrangerte Abrahamsen også idrettsøvelser både flere ettermiddager i uka og på lørdager. Mange av elevene på Huseby tok idrettsmerket hvert år. Dette var en motivasjon for ytterligere trening. En annen motivasjonsfaktor var at Abrahamsen satte i gang en 4-kamp. Den besto av øvelsene 60 m løp, stille lengde, kulestøt og 100 m svømming. I desember hvert år ble det delt ut premie til dem med de beste resultatene. Den som hadde størst framgang i løpet av året, ble også premiert.

Idrettsutvalget i Norges Blindeforbund - Nordiske mesterskap

I likhet med de andre nordiske landene opprettet Norges Blindeforbund (NBF) et idrettsutvalg. I det første idrettsutvalget satt Hans Aas, Erling Stordahl og Rolf Hofmo. Som de første oppgavene hadde utvalget en idé om å arrangere et nordisk mesterskap i friidrett og svømming og et nordisk skikurs på Beitostølen. Det ble arrangert nordisk mesterskap i friidrett og svømming første gang i Sverige: 1961. Deretter i Norge 1962, Danmark i 1963 og Finland i 1964. Deretter ble de arrangert annethvert år. NBFs idrettsutvalg sto også som arrangør av NM i friidrett og svømming for synshemmede, første gang på Nadderud stadion og i bassenget på Huseby i 1967. Det samme gjaldt skikurs på Beitostølen 1962 og 1963 og nordisk mesterskap på ski for synshemmede samme sted 1969.

Oslo Helsesportlag og SIG

Oslo Helsesportlag var en sportsklubb for personer med alle typer funksjonshemminger, organisert under bedriftsidretten. På et svømmestevne i 1960 som Oslo Helsesportlag arrangerte i Torggata bad, deltok seks synshemmede. Det var leder i Statens ungdoms- og idrettskontor, Rolf Hofmo, som kontaktet Kjell Abrahamsen og sa at han ville ha et heat med blinde og svaksynte med på dette stevnet. Dermed plukket Abrahamsen ut seks Huseby-elever, som skulle svømme 100 m bryst. Dette var starten på synshemmedes deltakelse i Oslo Helsesportlag. Synsskaddes idrettsgruppe (SIG) ble etablert som en undergruppe i Oslo Helsesportlag. Treningen for SIGs medlemmer foregikk på Huseby - og i begynnelsen var de fleste av SIGs medlemmer elever på Huseby. Oslo Helsesportlag arrangerte klubbstevner og klubbmesterskap. Klubben arrangerte, eller deltok i, større stevner som Oslo-lekene, Solna spälen og årlig stevne i Göteborg. Det var viktig for laget at ulike handikapgrupper konkurrerte med hverandre i øvelser som svømming og vektløfting.

Mot brudd med Oslo Helsesportlag

På årsmøtet i Oslo Helsesportlag i 1968 ble det rettet en korreks til SIG for «sekterisme». De arrangerte konkurranser mot «vanlige» idrettslag, uten at dette var blitt godkjent av styret i Oslo Helsesportlag. Flere og flere av SIGs medlemmer mente at en burde gå ut av Oslo Helsesportlag og danne et nytt idrettslag innen Norges idrettsforbund (NIF). SIG ønsket å ha konkurranse med andre synshemmede og med egnede idrettslag. Dette kunne en best oppnå ved å etablere et eget, selvstendig idrettslag for synshemmede i tråd med NIFs regelverk for klubber. Blant de viktigste pådriverne for å starte et slikt idrettslag var Gunleik Bergrud, Kjell Abrahamsen og Olai Myklebust.

Hodr etableres

Det var høy temperatur på etableringsmøtet: Skulle man starte en ny klubb for konkurranseidrett eller fortsette i Oslo Helsesportlag, med mosjonsidrett? Det var også diskusjon om ledelse. Kjell Abrahamsen spilte en viktig rolle på møtet, og bidro vesentlig til at konklusjonen var at det nye idrettslaget ble dannet. Gunleik Bergrud ble valgt til første formann - og Kjell Abrahamsen ble medlem nr. 1. Olai Myklebust overtok formannsvervet fire år senere.

Treningen de første årene

Hodr hadde treningskvelder på Huseby to ganger ukentlig. Hovedaktivitetene var friidrett, ski og svømming. Det var også en liten gruppe som drev med vektløfting. Svømmetreningen foregikk i Husebys svømmehall. Der ble det også arrangert svømmekonkurranser. Å ta svømmeknappen var en fast aktivitet.

Friidrett

Stille lengde og stille høyde var i fokus for friidrettstreningen. Baneløp, lengde, kulestøt og andre kastøvelser ble det lagt godt til rette for da Huseby i 1970 fikk sin egen, lille idrettsbane med løpebane, hoppegrop for lengde og en kulering for kulestøt. Det ble arrangert egne kvelder for å ta idrettsmerket. Den såkalte «Strømnerløypa» inne på skoleområdet ble benyttet til oppvarming og konkurranser. Friidrettstrener i en årekke fra begynnelsen av 70-tallet og til utpå 80-tallet var Dagfinn Trosdahl, som gjorde en stor innsats for friidretten i laget. Sirkeltreningen i gymsalen på Huseby var en viktig del av hans treningsopplegg. Friidrettstrening ble også lagt til Frognerparken og Lambertseterbanen, og til Ekeberghallen om vinteren.

Ski

Barmarkstrening med tanke på skisesongen foregikk i «Gardeløypa» de første årene. Det var en meget kupert løype som gikk rundt Gardeleiren. Etter noen år ble barmarkstreningen lagt til turveien opp fra Holmenkollen til Frognerseteren og i «Korketrekkeren». Løpetreningen vår og tidlig høst fant også sted i Frognerparken og innover i Sørkedalen fra Huseby. Skitreningen foregikk til å begynne med i lysløypa fra Øversetertjern, men ble flyttet til «Skuggenløypa» på Bogstad, da kommunen etablerte en lysløype der. I mange år gjorde Johan Halstenstad, gymlærer ved Huseby, en fremragende innsats som trener og samtidig ledsager. Han fikk også med seg venner som ledsagere. På det meste var antallet på treningene oppe i 30.

Konkurranseaktiviteten som all denne treningen var rettet mot, er beskrevet i artikkelen Hodr og nasjonale stevner, NM og nordiske mesterskap. Etter hvert kom også Paralympics og verdens- og europeiske mesterskap, som mange Hodr-medlemmer fikk delta i. Dette er beskrevet i artiklene Hodr og internasjonal topppidrett og Resultater OL, EM og VM. For dem som ikke var så interessert i å konkurrere, ble det etablert en trimgruppe.