Organisering av handikapidretten i Norge og internasjonalt

Mobiliseringsfasen i Norge

Statens ungdoms og idrettskontor (STUI) tok i 1958 initiativ til en landsomfattende organisering av idrett for personer med funksjonsnedsettelse. Lagene som ble dannet, fikk navnet helsesportslag. Året etter opprettet Norges Bedriftsidrettsforbund et utvalg for helsesport. Hodr var ved starten knyttet til Oslo Idrettskrets gjennom bedriftsidrettsforbundet. Men lagene som drev idrett for funksjonshemmede, var ikke tilfreds med å være under bedriftsidrettsforbundet, og i 1971 ble Norges Handicapidrettsforbund (NHIF) dannet. Hodr ble da en del av NHIF med stemmerett på tinget.

Idrett organisert av blindeorganisasjonene

På siden av disse organisasjonsleddene, som i siste instans sorterte under Norges idrettsforbund (NIF), ble det også organisert konkurranseidrett for synshemmede på nasjonalt og nordisk nivå gjennom de nordiske blindeorganisasjonene. Det ble arrangert nasjonale og nordiske mesterskap i friidrett, svømming og langrenn. Blindeorganisasjonene utarbeidet felles konkurranseregler for disse grenene. Det startet allerede med nordisk mesterskap i friidrett og svømming i Stockholm i 1961. Dette er beskrevet mer detaljert i artiklene Bakgrunn og Hodrs begynnelse og Nasjonale stevner og norske og nordiske mesterskap. Da det første norske mesterskapet på ski ble arrangert på Bogstad i 1972, var imidlertid det nylig opprettede NHIF medarrangør.

Ansvaret samles hos NHIF

På slutten av 1970-tallet var det fortsatt et idrettsutvalg i Norges Blindeforbund (NBF) som organiserte idrett for synshemmede. Men NIF tok initiativ til at NHIF skulle ta seg av konkurranseidretten, og i 1979 ble NBFs idrettsutvalg nedlagt. NBF fortsatte med ansvar for mosjonsidrett for synshemmede. Hodr-medlemmer var hele tiden godt representert i idretts- og helsesportsutvalget i NBF, og fikk også flere viktige tillitsverv i NHIF på 80- og begynnelsen av 90-tallet.

Integreringsprosessen i Norge

Under det første ordinære tinget i Norges Handicapidrettsforbund i 1972 ble det startet en debatt om integrering av handikapidretten i den ordinære idretten og med det mål at NHIF skulle oppløse seg selv. I 1997 dannes Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI). Bakgrunnen for dette var et vedtak på NIFs ting i 1996 at NIF/NOK (Norges olympiske komite) skulle overta ansvaret for all idrett for funksjonshemmede, men da måtte først all idrett for funksjonshemmede være samlet under et tak. Integreringsprosessen kulminerte med at NFI ble nedlagt i 2007, og særforbundene sammen med NIF overtok ansvaret. Oslo Handicapidrettskrets, som Hodr hadde vært tilsluttet lokalt, ble også nedlagt. Integreringsprosessen var dermed fullført, i hvert fall rent formelt. I praksis varierte det nok en god del hvor godt hensynet til paraidretten ble ivaretatt av de ulike organisasjonsledd i NIF; dvs. idrettskretser, særforbund, særkretser og lag.

Som en forberedelse til den nye organisasjonsstrukturen gikk NFI våren 2005 ut med informasjon til alle klubber om å melde seg inn i et særforbund, om de ville fortsette å være medlem av NIF. Hodr valgte Norges Skiforbund. Dette var et naturlig valg, siden Hodr da fortsatt hadde en aktiv utøver i langrenn på internasjonalt nivå, og mange deltagere i Ridderrennet, som har skiforbundet som samarbeidspartner.

Lokal organisering og økonomi

Det kan vel ses på som en oppfølging av uavhengighetsønsket som lå bak dannelsen av Hodr i 1969, når laget under integreringsprosessen valgte å fortsette som et selvstendig idrettslag for synshemmede i tråd med NIFs regelverk for klubber istedenfor å gå inn som en gruppe i et vanlig idrettslag. Hodr er nå medlem av Oslo Idrettskrets, som lenge hadde et eget utvalg for idrett for funksjonshemmede. I dag har kretsen en konsulent for paraidrett, som sender informasjon om og invitasjon til ulike arrangementer til Hodr. Medlemsskapet i Oslo Idrettskrets gir Hodr store økonomiske fordeler. Kretsen forvalter en ordning med kommunale bidrag fra Oslo kommune til bl.a. idrett for funksjonshemmede. Kretsen yter også et administrasjonsbidrag. Oslo Idrettskrets tildeler dessuten lokale aktivitetsmidler (LAM), som for Hodrs vedkommende fordeles etter innstilling fra Idrettens samarbeidsutvalg (ISU) i Vesstre Aker bydel. Dette er den bydelen Hodr valgte å la seg registrere i på grunn av sin langvarige og nære tilknytning til Huseby.

Internasjonal organisering

Internasjonalt var det i 1964 dannet en sportsorganisasjon for funksjonshemmede, International Sports Organization for the Disable (ISOD). Den sto ansvarlig for det første vinter-OL for funksjonshemmede i örnsköldsvik i Sverige i 1976. Samme år deltok synshemmede for første gang i sommer-OL for funksjonshemmede i Toronto i regi av ISOD og International Stoke Mandeville Games Federation (ISMGF). Parallelt med dette oppsto International Blind Sports Federation (IBSA), etablert i 1981, som arrangør for EM og VM i friidrett for synshemmede. Ett første EM var i Poznan i Polen i 1977, før IBSA overtok ansvaret.

Etableringen av internasjonal konkurranseidrett ble en viktig motivasjonsfaktor til mer og bedre trening for de mest aktive av Hodr-medlemmene. Resultatet ble en rekke topp-plasseringer, særlig fram til midten av 90-tallet. Dette er nærmere beskrevet i artikkelen (lenke) Internasjonal toppidrett.

Paralympics og OL-ringene

De olympiske lekene for funksjonshemmede ble etter hvert tatt mer på alvor også av den internasjonale olympiske komite (IOC). I Seoul i 1988 arrangeres for første gang OL for funksjonshemmede på samme sted som den ordinære idretten. For første gang kalles også lekene Paralympics. Men selv om begrepet Paralympic Games ble innført, fikk ikke lekene bruke de olympiske ringer som symbol. På Lillehammer ble det brukt fem dråper med fargene fra de olympiske ringene. Heller ikke dette var godt nok for IOC, og symbolet ble endret etter Lillehammer til tre dråper i grønt, blått og rødt - dette som en demonstrasjon av at IOC og IPC er to forskjellige organisasjoner. I Norge ble i integreringens ånd de olympiske og paralympiske komiteene slått sammen og inkorporert i NIF, med offisiell betegnelse Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. Det er imidlertid bare Norge som har dannet en slik integrert organisasjon hvor særforbundene har ansvar for paraidretten, såvel som den ordinære idretten. Den internasjonale paralympiske komite (IPC) har fortsatt som egen organisasjon på siden av IOC. Men et lite, eksklusivt utvalg av paraøvelser har sluppet gjennom nåløyet, og blitt lagt inn som «demonstrasjonsøvelser» i ordinære leker.

Huseby, Hodr og integrering

I Norge gjennomgikk også skolevesenet en integreringsprosess fra 70-tallet og framover, med store konsekvenser for Hodr.

Integreringsloven ble vedtatt i 1975. Der heter det at funksjonshemmede elever skal få tilbud om skolegang på sin lokale skole. Dette medførte at elevtallet på ungdomsskolen stadig gikk ned. Siste ungdomsskoleelev gikk ut fra Huseby i 1987. Etter 1994 var det også slutt på yrkesopplæring ved senteret. Deretter ble det bare tilbud om kortvarige kurs.

Elevene ved skolen var til å begynne med stammen i Hodrs medlemsmasse, og tidligere elever har lenge utgjort en stor andel av medlemmene. Muligheten til å rekruttere nye medlemmer blant elever på Huseby har imidlertid endret seg merkbart etter at integreringen skjøt fart, og Hodr har hatt store problemer med å rekruttere særlig ungdom og unge voksne. Hodr hadde likevel tilgang til fasiliteter som gymsal og svømmehall og var et møtested før løpe- og skitrening og for trim- og svømmegruppa. Etter at Staped sørøst flyttet inn i lokalene på Huseby i 2017, gjorde ledelsen det klart at Hodr ikke lenger kunne nyte godt av gymsal og svømmebasseng. Gymsalen ble omgjort til møte- og konferansesal og bassenget tømt. Hodrs nesten 50-årige, nære tilknytning til Huseby var dermed over.